Lady Mary var ung, og Lady Mary var vakker. Hun hadde to brødre og flere elskere enn hun kunne telle. Men av dem alle var den modigste og mest galante en herr Rev, som hun møtte da hun var nede på farens landsted. Ingen visste hvem herr Rev var, men han var absolutt modig og sikkert rik, og av alle hennes elskere var det bare Lady Mary som tok seg av ham. Til slutt ble det enighet mellom dem om at de skulle gifte seg. Lady Mary spurte herr Rev hvor de skulle bo, og han beskrev slottet sitt for henne og hvor det lå, men merkelig nok ba han verken henne eller brødrene hennes om å komme og se på det.

Så en dag, nær bryllupsdagen, da brødrene hennes var ute, og herr Fox var borte i en dag eller to i forretningsøyemed, som han sa, dro Lady Mary til herr Fox' slott. Og etter mange søk kom hun endelig til det, og det var et fint, sterkt hus, med høye murer og en dyp vollgrav. Og da hun kom opp til porten, så hun skrevet på den:

VÆR DRISTIG, VÆR DRISTIG.

Men siden porten var åpen, gikk hun gjennom den, og fant ingen der.
Så gikk hun opp til døråpningen, og over den fant hun skrevet:
VÆR DRISTIG, VÆR DRISTIG, MEN IKKE FOR DRISTIG.

Hun fortsatte, helt til hun kom inn i hallen, og gikk opp den brede trappen helt til hun kom til en dør i galleriet, over hvilken det var skrevet:

VÆR FRISK, VÆR FRISK, MEN IKKE FOR FRISK, ELLER AT HJERTET DITT SKAL RINNE KALDT.

Men Lady Mary var modig, hun var det, og hun åpnet døren, og hva tror du hun så? Jo, kropper og skjeletter av vakre unge damer, alle flekket med blod. Så Lady Mary tenkte det var på høy tid å komme seg ut av det forferdelige stedet, og hun lukket døren, gikk gjennom galleriet, og var akkurat på vei ned trappene og ut av hallen, da hvem skulle hun se gjennom vinduet, annet enn Mr. Fox som dro en vakker ung dame fra porten til døren. Lady Mary løp ned trappen og gjemte seg bak en tønne, akkurat i tide, da Mr. Fox kom inn med den stakkars unge damen som så ut til å ha besvimt. Akkurat da han kom nær Lady Mary, så Mr. Fox en diamantring glitre på fingeren til den unge damen han dro, og han prøvde å dra den av. Men den var godt festet og ville ikke av, så Mr. Fox bannet og sverget, og trakk sverdet sitt, løftet det og førte det ned på hånden til den stakkars damen. Sverdet hogg av hånden, som hoppet opp i luften og falt av alle steder i verden ned i Lady Marys fang. Herr Fox så seg litt rundt, men tenkte ikke på å se bak tønna, så til slutt fortsatte han å dra den unge damen opp trappen til Det Blodige Kammeret.

Så snart hun hørte ham gå gjennom galleriet, krøp Lady Mary ut av døren, ned gjennom porten og løp hjem så fort hun kunne.

Nå skjedde det at neste dag skulle ekteskapskontrakten mellom Lady Mary og Mr. Fox undertegnes, og det var en strålende frokost før det. Og da Mr. Fox satt ved bordet rett overfor Lady Mary, så han på henne. «Så blek du er i morges, min kjære.» «Ja,» sa hun, «jeg sov dårlig i natt. Jeg hadde forferdelige drømmer.» «Drømmer går imot,» sa Mr. Fox; «men fortell oss drømmen din, så vil din søte stemme få tiden til å gå til den lykkelige timen kommer.»

«Jeg drømte,» sa Lady Mary, «at jeg i går dro til slottet deres, og jeg fant det i skogen, med høye murer og en dyp vollgrav, og over porten sto det skrevet:»

VÆR DRISTIG, VÆR DRISTIG.

«Men det er ikke slik, og det var heller ikke slik», sa Mr. Fox.

«Og da jeg kom til døråpningen, sto det skrevet:»

VÆR DRISTIG, VÆR DRISTIG, MEN IKKE FOR DRISTIG.

«Det er ikke slik, og det var heller ikke slik», sa herr Fox.

«Og så gikk jeg opp trappen og kom til et galleri, i enden av det var en dør, hvor det sto skrevet:»

VÆR FRISK, VÆR FRISK, MEN IKKE FOR FRISK, ELLER AT HJERTET DITT SKAL RINNE KALDT.

«Det er ikke slik, og det var heller ikke slik», sa herr Fox.

«Og så – og så åpnet jeg døren, og rommet var fylt med kropper og skjeletter av stakkars døde kvinner, alle tilsølt med blodet deres.»

«Det er ikke slik, og det var heller ikke slik. Og Gud forby at det skulle være slik», sa Mr. Fox.

«Så drømte jeg at jeg løp nedover galleriet, og akkurat idet jeg gikk ned trappene, så jeg deg, herr Fox, komme opp til halldøren og dra etter deg en fattig ung dame, rik og vakker.»

«Det er ikke slik, og det var heller ikke slik. Og Gud forby at det skulle være slik», sa Mr. Fox.

«Jeg løp ned trappen, akkurat i tide til å gjemme meg bak en tønne, da du, herr Rev, kom inn og dro den unge damen etter armen. Og idet du gikk forbi meg, herr Rev, syntes jeg at jeg så deg prøve å få av diamantringen hennes, og da du ikke klarte det, herr Rev, syntes det meg i drømmen at du gikk ut med sverdet ditt og hogg av den stakkars damens hånd for å få tak i ringen.»

«Det er ikke slik, og det var heller ikke slik. Og Gud forby at det skulle være slik», sa Mr. Fox, og skulle til å si noe mer idet han reiste seg fra stolen sin, da Lady Mary ropte ut:

«Men det er slik, og det var slik. Her er hånden og ringen jeg må vise frem,» og dro damens hånd ut av kjolen og pekte den rett mot herr Fox.

Straks trakk brødrene hennes og vennene hennes sverdene sine og hogg herr Rev i tusen biter.