Tommy Grimes var noen ganger en snill gutt, og noen ganger en slem gutt; og når han var en slem gutt, var han en veldig slem gutt. Nå pleide moren hans å si til ham: «Tommy, Tommy, vær en snill gutt, og ikke gå ut av gaten, ellers tar herr Miacca deg.» Men likevel, når han var en slem gutt, gikk han ut av gaten; og en dag, ganske riktig, hadde han knapt kommet rundt hjørnet, da herr Miacca fanget ham og puttet ham opp ned i en pose, og tok ham med hjem til seg.
Da herr Miacca fikk Tommy inn, dro han ham ut av posen og satte ham ned, og kjente på armene og beina hans. «Du er ganske tøff,» sa han; «men du er alt jeg har til kveldsmat, og du kommer ikke til å smake vondt kokt. Men du har glemt urtene, og det er bittert du kommer til å smake uten urter. Sally! Her sier jeg, Sally!» og han kalte på fru Miacca.
Så kom fru Miacca ut av et annet rom og sa: «Hva vil du, kjære?»
«Å, her er en liten gutt til kveldsmat», sa herr Miacca, «og jeg har glemt urtene. Pass på ham, kan du, mens jeg går og henter dem?»
«Greit, min kjære», sier fru Miacca, og av gårde.
Så sa Tommy Grimes til fru Miacca: «Har herr Miacca alltid små gutter til kveldsmat?»
«For det meste, kjære deg,» sa fru Miacca, «hvis små gutter er slemme nok og kommer i veien for ham.»
«Og har du ikke noe annet enn guttekjøtt? Ingen pudding?» spurte
Tommy.
«Åh, jeg elsker pudding», sier fru Miacca. «Men det skjer ikke ofte at noen som meg får pudding.»
«Hvorfor, moren min lager en pudding akkurat i dag,» sa Tommy Grimes, «og jeg er sikker på at hun ville gitt deg litt, hvis jeg spør henne. Skal jeg løpe og hente litt?»
«Nå, det er en omtenksom gutt,» sa fru Miacca, «bare ikke bli lenge, og sørg for å være tilbake til kveldsmat.»
Så av gårde, Tommy pelters, og han var veldig glad for at han slapp så billig unna; og i mange lange dager var han så god som han kunne bli, og gikk aldri rundt hjørnet. Men han kunne ikke alltid være god; og en dag gikk han rundt hjørnet, og som flaksen ville ha det, hadde han knapt kommet seg rundt det før herr Miacca grep ham opp, puttet ham i vesken sin og tok ham med hjem.
Da han fikk ham dit, slapp herr Miacca ham av, og da han så ham, sa han: «Å, du er den unge mannen som brukte det elendige trikset på meg og kona mi, og lot oss være uten kveldsmat. Vel, du skal ikke gjøre det igjen. Jeg skal passe på deg selv. Kom deg inn under sofaen, så skal jeg sette meg på og se på at gryten koker for deg.»
Så stakkars Tommy Grimes måtte krype inn under sofaen, og herr Miacca satte seg på den og ventet på at gryten skulle koke. Og de ventet, og de ventet, men gryten kokte fortsatt ikke, helt til herr Miacca endelig ble lei av å vente, og han sa: «Her, du der nede, jeg skal ikke vente lenger; strekk ut beinet ditt, så skal jeg stoppe deg fra å lurer oss.»
Så stakk Tommy ut et bein, og herr Miacca hentet en hakker, hogg det av og putter det i gryten.
Plutselig roper han: «Sally, min kjære, Sally!» og ingen svarte. Så gikk han inn i naborommet for å se etter fru Miacca, og mens han var der, krøp Tommy ut under sofaen og løp ut av døren. For det var et sofaben han hadde satt ut.
Så løp Tommy Grimes hjem, og han gikk aldri rundt hjørnet igjen før han var gammel nok til å gå alene.