Paradiset styres selvfølgelig av kjærlige lover. Alle steder som er gode å bo i styres av lover.

For lenge, lenge siden var det en liten engel som brøt en av paradisets regler. Selvfølgelig måtte hun straffes. Straff følger alltid brutte lover. Hun ble forvist fra sitt himmelske hjem. Aldri igjen kunne hun synge med i koret av himmelsk musikk. Aldri igjen kunne hun se opp i ansiktet til den store Kongen.

Nå viste det seg at denne lille engelen elsket spesielt blomstene i Paradiset. For siste gang vandret hun gjennom de himmelske hagene.

«Å, mine vakre, jeg klarer ikke å forlate dere!» hulket hun til sine yndlingsblomster. «Det knuser hjertet mitt!»

Blomstene løftet sine vakre ansikter mot hennes i kjærlig medfølelse. De pustet ut sin søteste duft ved hennes milde berøring. De strakte ut hendene for å gripe tak i de slepende klærne hennes idet hun passerte dem.

«Mine kjæreste! Dere ber meg om å ta dere med meg!» ropte den lille engelen.

Hun fylte armene sine med paradisets vakre blomster. Nå var engelen en veldig liten engel, og blomstene hun samlet laget en stor armfull. Hun orket ikke å legge igjen noen av sine favoritter. Sakte og sørgmodig forlot hun de himmelske hagene. Sakte og sørgmodig gikk hun utenfor den himmelske porten.

Da hun hadde forlatt Paradisets porter langt bak seg, var de vakre blomstene i hennes grep alt som var igjen av himmelen for henne. De fylte armene hennes så fulle at hun ikke kunne holde dem alle. Noen av dem falt. Ned, ned til jorden fløt de. De kom til ro på det smilende blå vannet i det brede Atlanterhavet.

«Å, hva skal jeg gjøre! Jeg har mistet de utsøkte!» hulket den lille engelen.

Paradisets blomster smilte opp til henne fra stedet der de hadde falt. Aldri hadde de sett vakrere ut.

«Mine kjæreste er vakre og lykkelige!» ropte hun mens hun smilte gjennom tårene. «Jeg har fortsatt alt jeg kan bære! Jeg lar dem være der de er!»

Det er ni av Paradisets blomster som engelen slapp. De har alltid blitt værende i det blå Atlanterhavet der hun la dem igjen. Etter mange år fant portugisiske sjømenn dem, og Portugal gjorde krav på dem som sine egne. Hun kalte dem Azorene.

Den dag i dag heter imidlertid en av øyene Flores, som betyr blomster.